Om de første kristne het det:
- De sang og lovpriste Gud og var godt likt i hele folket.
Apg 2:42-47
Tilbake til Frelsesarmeen. På bakgrunn av at vi er ”godt likt” er det et paradoks at ikke flere vil ”leve” sammen med oss, identifisere seg med våre mål og planlegge hvordan vi sammen kan nå dem. Har det sammenheng med at de verdier som de kristne sto/står for ubevisst fungerer som en legitimering av oss som menneskehet? Vi kan jo ikke være så ille likevel når det finnes noen som gjør ”godt”. I den grad våre gjerninger gjenspeiler Guds godhet, ønsker jeg, som Paulus (Rom 2:4), at det må drive mennesker til omvendelse – og ikke bare føre til at de starter en ”fanklubb”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar