Verdiene våre

I går feiret vi friheten som en av Norges sentrale verdier.
 Det er kanskje ikke så rart at de verdier som
vi har bygget landet på, er sentrale verdier i den kristne tro. Andre vil kalle dem humanistiske verdier, og det er (ikke overraskende) sterkt samsvar mellom kristne og humanistiske verdier. Forskjellen ligger primært i troen på hvem som er kilden til verdiene. Jeg tror Gud selv, gjennom Jesus, er kilden til og opprettholderen av våre grunnleggende verdier. Jeg ser en slik verdi i dagens dialog:

Igjen spurte han: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret», sa de. «Jeg har sagt dere at det er jeg», sa Jesus. «Leter dere etter meg, så la disse andre gå!» Slik skulle det ordet bli oppfylt som han hadde sagt: «Jeg har ikke mistet en eneste av dem du ga meg.»
Joh 18:7-9

Frihet er en av de sentrale verdiene i Jesu undervisning. Han forkynner det som en viktig konsekvens av hans egen gjerning: «Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri» (Joh 8:36).

Derfor får oppfordringen hans til soldatene om å ta ham og «la disse andre gå!» en mening som går langt ut over dramaet i Getsemane-hagen. Aspektet var også sterkt tilstede i under oppvekkelsen av Lasarus, der det første Jesus sa var: «Løs ham og la ham gå!» (Joh 11:44b).

Det er kun én som kan hjelpe oss til å bevare verdiene vi bygger på, og det er han som ga oss dem!

Dagens ‘manna’:

Jesus tok min plass slik at jeg kunne gå fri!

------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Mitt folk

Jeg tror de fleste av oss føler oss hjemme der hvor vi opplever kjærlighet og føler oss trygge. Det er når slike verdier blir angrepet at vi skjønner hvor vi hører til. Derfor er det ikke så rart at mange har valgt å ”flagge” tilhørighet til det norske folket når den ufattelige ondskapen rammet ”oss”.

Det betyr ikke at Norge er feilfritt, men grunnverdier som frihet til ytring, tro, og demokratisk engasjement er verd å verne om. Det er ”mitt folk”!

Det er de samme mekanismene som gjør at vi føler oss ”hjemme” i en menighet. Jeg er glad i ”frelsesfolket” fordi jeg har opplevd kjærlighet og trygghet der. Det betyr ikke at Frelsesarmeen er feilfri, men visjonen og oppdraget er blitt en del av min identitet. Det er ”mitt folk”!

Ingen i familien min er feilfrie, men kjærlighet, trygghet og åpenhet er sentrale verdier som vi deler og som jeg vil være med å hegne om. De er ”mitt folk!”

Rut var moabitt, men hadde giftet seg med en jødisk ”sultflyktning”. Med tiden ble det slik at både Rut, hennes svigermor No’omi, og hennes moabittiske svigerinne ble enker. Situasjonen i Betlehem hadde bedret seg, og No’omi ønsket å vende hjem. På tross av at No’omi oppfordret svigerdøtrene om å bli i Moab, valgte Rut å følge No’omi med denne begrunnelsen:

”Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.”
Rut 1:6–18

Senere giftet Rut seg påny med Boas og fikk sønnen Obed* som No'omi ble fostermor for. Dermed var også hennes framtid sikret.

Det er godt å finne ”sitt folk”. Krisetider minner oss om det!

* NB Obed ble senere bestefar til Kong David.

Haugianerne

Jeg var ikke gammel første gang jeg hørte om Hans Nielsen Hauge. Kanskje jeg la merke til navnet fordi pappa heter Hans Nielsen og er oppvokst i Haugeveien i Haugesund?

Uansett gjorde beretningen sterkt inntrykk på meg som barn – og det gjør den fortsatt. Etter den åndelige opplevelsen hjemme på gården i Tune i Østfold, var det ingen vei tilbake for unge Hans – han måtte følge kallet: ”Å elske Gud og nesten”

Og sin neste lærte han det som skulle bli haugianernes kjennemerke:

”…gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning…”
1 Tim 6:6–10

I går tok verdens lengste TV-program slutt. ”Hurtigruten minutt for minutt” samlet mange seere. Det var først da jeg hørte om ”folkebevegelsen” foran TV-skjermen at jeg også måtte se hva det var. ”Moderne nasjonsbygging”, kalte Petter Stordalen prosjektet. Det er mulig at han har rett, men jeg betviler at det får samme langsiktige effekt som den nasjonsbygging Hans Nielsen Hauge og hans bevegelse sto for. Jeg skulle ønske at vi som nasjon tok en reise mot et slikt mål – den reisen vil jeg følge minutt for minutt.

Se også: ”Henrik, Cornelis & Paulus”