torsdag 2. februar 2017

En viktig påminnelse om kallet!

ENGLISH
Med en oppvekst i Frelsesarmeen var jeg aldri i tvil om at alle mennesker er kalt til frelse, og deretter til en eller annen form for tjeneste. William Booth mente at alle som hadde opplevd frelse automatisk var kalt til å få andre frelst. Spørsmålet: «Hvordan kan du si at du ikke er kalt dersom du vet at det er mennesker som går fortapt?» var med i flere av talene hans (1).

For mentoren Paulus var det viktig å minne Timoteus om kallet:

Han har frelst oss
og kalt oss med et hellig kall,
ikke på grunn av våre gjerninger,
men etter sin egen vilje og nåde,
som er gitt oss i Kristus Jesus
fra evighet av

2 Tim 1:9
De tankene Paulus har om kallet kunne vært emne for refleksjoner i mange dager. Det er ikke tvil om at han betraktet kallet som hellig. 

Hans eget kall ble åpenbart i synet han fikk på veien til Damskus. Da han vitnet om dette for kong Agrippa, ble den sterke kallsbevisstheten til uttrykt på denne måten: Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet. Nei, jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for hedningfolkene, at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen. (2) 

I brevet til efeserne kommer påminnelsen om kallet som en formaning: «Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått» (3)

I Paulus sin forståelse av evangeliet er tanken om at man kan være frelst uten å være kalt et «ikke-tema». Kallet er like hellig som han som har kalt meg.

Dagens ‘manna’:

Selvfølgelig er jeg kalt, og det kallet er hellig!
-------------------------------------
(1) Se "Synet av de fortapte"
(2) Apg 26:19-20
(3) Ef 4:1

Ingen kommentarer: