Jeg stilles til ansvar for det jeg ser!

Prinsippet står sentralt i den oppfatningen Johannes har av Jesu budskap. I historien om den blindfødte i det 9. kapittelet i evangeliet blir det et ordskifte mellom Jesus og de skriftlærde om det å se. På spørsmålet fra de skriftlærde: «Kanskje vi også er blinde?» svarte Jesus: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående.» (1)

Det er interessant å ta denne tanken med seg når jeg leser dagens vers:

Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett.
1 Joh 4:20

Dette er veldig tydelig: Dersom jeg har sett at et menneske er en bror eller søster, da kan jeg ikke hate ham eller henne samtidig som jeg sier at jeg elsker Gud. Jesu budskap er at alle som tar imot ham får igjen retten til å kalles Guds barn. Med andre ord er alle Guds barn i det øyeblikket de aksepterer det. 

I mitt hode er derfor alle mennesker mine «søsken». Derfor kan jeg heller ikke hate noe menneske, samtidig som jeg hevder å elske Gud. Det forutsetter at jeg ser denne sammenhengen, og at det er noe jeg ikke makter å gjøre, så derfor er mitt ansvar å la ham som er kjærligheten få lov til å la kjærligheten strømme til mine søsken – en etter en!

Dagens ‘manna’:

Jeg elsker Gud, ergo…

----------------------------------------
(1) Joh 9:41
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’