Et valg som utelukker et annet!

En av de negative effektene av den postmodernistiske arven, er trangen til å ha alle valgmuligheter åpne. Derfor blir vi redde for å gjøre forpliktende valg. Det kan gå så langt at man nøler med å takke «ja» til en invitasjon om et par dager, i tilfelle det skulle dukke opp noe mer spennende som man dermed går glipp av. 

Heldigvis har jeg i de siste årene sett tegn som tyder på at den trenden har snudd (1).

Jeg har i grunnen aldri vært redd for å gjøre valg – selv når jeg ikke har oversikt over hva jeg velger bort. Da jeg valgte å følge Jesus og gjennom det valget har lært å elske ham, tror jeg ikke at jeg visste eller skjønte det jeg nå ser klarere enn noen gang: Da jeg valgte å «elske Herren min Gud av hele mitt hjerte» (2), inkluderte det et annet valg:

Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.
1 Joh 4:21

Ved å velge å elske Gud, valgte jeg også å elske min bror. Det første valget utelukket muligheten for å velge hat. Å leve et liv i etterfølgelse, er å velge et liv i kjærlighet.

Dagens ‘manna’:

Mitt valg er gjort!

---------------------------------------------
(1) Se f. eks "Soldatinnvielse i Drammen sist søndag"
(2) Luk 10:27
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’