onsdag 20. januar 2016

Det jeg lever ved nå ... – og alltid.

Etter å ha tilbrakt et drøyt døgn i en privat leilighet etter en dramatisk uke som har fått oppmerksomhet over hele verden, er det nok for meg å leve. Hva jeg kan utrette rent fysisk, er svært begrenset. Det å tre på seg bukser kan sammenliknes med en hard treningsøkt, så ut over det helt nødvendige, skal det nå være ro. Jeg skal «bare» leve.

Fordi jeg elsker, kjenner jeg at jeg lever. Jeg elsker Gud, Magna, familien min, mennesker, naturen, livet, ja, alt som er verd å elske og ære. Noen korte øyeblikk lurte jeg på om det var «adrenalinet» som gjorde at jeg beholdt roen midt i det hele, og at jeg hadde tatt meg kraftig sammen. Men dette var ingen prestasjon. Jeg opplevde hvilen i Gud, hvilen i den fullkomne kjærligheten midt det bisarre kaos som motkreftene kan forårsake.

Jo – det har vært tårer, av glede og av sorg over dem som har mistet så mye, men aldri av bitterhet, sinne eller frustrasjon på egne vegne. Det er ikke på grunn av noe ved meg, men utelukkende på grunn av den grenseløse nåde og det ufattelige mysterium at jeg får lov til å leve ved, og i, ham. Det er der, og bare der, hjerte og tanker bevares.

Dagens vers:
Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham.
1 Joh 4:8-9
Dagens ‘manna’:
Å leve ved ham er å leve ved kjærligheten
------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

3 kommentarer:

Karin E. sa...

Jostein du och din kära fru är fortsatt i mina böner. Tack för allt du gett till hela världen i detta med ditt starka vittnesbörd om Guds kärlek och kärlekens makt. Bönerna finns fortfarande där för Er. Herren skall hela alla sår, både synliga och osynliga./Karin

Unknown sa...

Manna indeed. God spared your lives because there remains significant work for you to do. May your rest at this time be sweet.

olbo sa...

Strong words Jostein. Thank you for sharing your thoughts and your dramatic experience. It's impressing to read how you go through all this with the Lord. May he continue to bless you and bless others through you.