Jordskjelv – et bilde på Den hellige ånd

I dag våkner jeg opp til den første morgenen i Moldova og et nytt kapittel i mitt liv som en Jesu etterfølger. Vi hadde ikke vært mange ukene i Moldova under vårt første opphold for elleve år siden, da vi en natt ble vekket av et kraftig jordskjelv. Den svære blokka vi bodde i rugget kraftig og det klirret i lysekroner og glass. Bilalarmene ble utløst av skjelvet, og den lyden blandet seg med skrittene fra dem som i panikk forlot bygningen. Det var uhygge. «Huff» sa jeg til Magna, «det var skremmende!» - «Ja», svarte Magna og snudde seg. Noen øyeblikk etter hørte jeg at hun igjen sov sin trygge søvn. Det er deilig å være gift med en som ikke får panikk.

Når Gud åpenbarer seg i naturfenomen er det av en ikke ødeleggende art. Det kommer tydelig til uttrykk i beretningen om tornebusken som brenner men ikke blir fortært av ilden (1). Som jeg påpekte i går, var det viktig for Gud å åpenbare seg for Elia uavhengig av slike naturfenomen som jordskjelv (2).

Likevel er det flere ganger at jordskjelv knyttes til Ånden. Da Jesus oppga ånden, er det en liten forsmak på det som skulle skje noen uker senere. Jorden skalv og klippene slo sprekker. Forhenget i templet revnet – og mange hellige kom ut av gravene sine (3).
Det ble buldring og skjelving da Esekiel talte til de døde knoklene i dalen også, og deretter kom Guds ånd fra fire vindretninger og blåste liv slik at de ble levende (4).
I Apostelgjerningene leser jeg at disiplenes bønner kunne utløse jordskjelv (5) og slike jordskjelv kunne også åpne fengselsdørene (6).

Hvorfor manifesterer Den hellige ånd seg på en slik måte?
Jeg tror svaret finnes i følgende vers:

Den gangen fikk hans røst jorden til å skjelve. Men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen. Her står det: «enda en gang». Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå.
Hebr 12:26-27

Jeg har et helt spesielt opplevelse knyttet til akkurat disse versene. Den delte jeg på bloggen for tre år siden: «Ord jeg aldri glemmer». Kontrasten mellom jorden og himmelen som ristes, og Guds rike som ikke kan rokkes, gjøres synlig når Den hellig ånd kommer nær.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil holde fast i det som ikke rokkes!

-----------------------------
(1) Da viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så, og se! – busken sto i flammer, men den ble ikke fortært av ilden. 2 Mos 3:2
(2) Jfr 1 Kong 19:11-12
(3) Matt 27:50-53
(4) Esek 37:7-9
(5) Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.Apg 4:31  
(6) Apg 16:25-26