«Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg.»Dersom jeg har fokus på meg selv, har jeg verken mot eller frimodighet til å be denne bønnen. Men dersom jeg våger å tro på Jesu undervisning slik den presenteres i hele evangeliet, handler det ikke om meg, men om at jeg er i ham og at ordene hans er i meg.
Joh 17:1b
Dersom det er sant at jeg er Jesu kropp i verden i dag, blir det riktig å be om at den blir herliggjort på en slik måte at både Sønnen og Faderen blir herliggjort. Alt for ofte skjer det ting i Jesu kropp som gjør alt annet enn å herliggjøre Far og Sønn. Jesus visste at «herliggjørelsen» var avhengig av at han gjorde Fars vilje. Så dersom jeg våger å be en slik bønn, har jeg egentlig bønnesvaret i mine egne hender. Det er bare jeg som kan gjøre det Gud vil at jeg skal gjøre. Da blir Far og Sønn herliggjort.
Paradokset blir ofte at vi ber Gud om gjøre det han har bedt oss om gjøre. For eksempel hører jeg veldig ofte følgende bønn bli bedt under bønnemøtet før et arrangement: «Far, send folk til møtet i dag!»
Det er en total misforståelse. Det er Gud som sender meg ut for å nå folk, da blir det helt feil dersom jeg tror at jeg har gjort jobben ved å be ham om sende folk inn. Det er alltid tøft å be når det er jeg selv som er bønnesvaret på min egen bønn. Men dersom jeg ønsker at hans navn skal bli herliggjort gjennom meg, er det der nøkkelen ligger.
Dagens 'manna':
Far, hjelp meg å be som Jesus, slik at du blir herliggjort!
------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar