«Husk hvem du er!»

Da vi for noen uker siden var på påskeleir, hadde hver dag et spørsmål som tema. Hvert spørsmål bygget opp under det som var målet for undervisningen: «Å finne sin identitet i Jesus».

Jeg tror aldri jeg siterte «formaningen» jeg pleide å få med når jeg skulle ut med venner i tenårene. Det var aldri en lang lekse med «pass deg for det og det!» etc, men kun påminnelsen «Husk hvem du er!». Jeg fortsatte å bruke den på våre barn - og da de var tenåringer dukket løvenes konge opp på kino med samme motto.

Ved en anledning arresterte et av barna meg med: «’Husk hvem DU vil jeg skal være’ mener du vel?». Det ble en kort samtale om at det er et personlig valg, og fra da av ble påminnelsen «Husk hvem DU vil være!»
 
Jesus - løven av Juda - ba:

Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett.
Joh 17:11b

Navnet hans gir identitet derfor er det viktig å bli bevart i det navnet. Da jeg sa «ja» til ham, sa jeg samtidig «ja» til skjebnefellesskap med alle som har sagt «ja» til ham. Det betyr at hvis jeg vil være ett med ham, blir jeg også ett med alle dem som han er ett med. Da er det enda viktigere å huske hvem jeg er. Er jeg en som samler eller splitter? Er jeg en som gjør det lettere eller vanskeligere for min åndelige familie å oppleve enhet. Dagens vers får meg nok engang til å minne meg selv om:

Dagens ‘manna’:

Husk på hvem du vil være!

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes