Allerede «flyttet»?

Jeg vet ikke om min omflakkende tilværelse har bidratt til et sterkt behov for å være tilstede i mitt eget liv her og nå. Nå er jeg snart i gang med en flytteprosess igjen. Den skal deles i to. Det meste av flyttelasset går til Brødsjø for lagring, mens noen ganske få kasser med personlige eiendeler skal med til Chisinau. Musikk og bøker begrenses nå til den digitale verden, og vi håper at det snart kommer digitale sko og klær – da blir vi lettreiste da!

Men vi er ikke «flyttet». Vi er her og opplever Herrens nærvær. Spørsmålet i dag er om Jesus allerede hadde «flyttet»:

Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk fortapt unntatt fortapelsens sønn, så Skriften skulle bli oppfylt.
Joh 17:12

Mye av det han beskriver, har jeg allerede dekket i refleksjoner tidligere. Verset avsluttes med henvisning til mysteriet Judas. Men Jesus er også innom hyrdemotivet med henvisning til å passe på og bevare. Videre refereres det igjen til «navnet» som forener og gjør til «ett». Det er åpningsreplikken i verset som gjør at jeg stiller spørsmålet om Jesus alt var «flyttet». Jeg har også drøftet om plasseringen av bønnen skulle vært mellom oppstandelsen og himmelfarten, men den «endelige flyttingen» er vel himmelfarten, for inntil den hendelsen var Jesus mer eller mindre tilstede blant disiplene. Dersom bønnen er riktig plassert i hendelsesforløpet, kan dette åpne for enda et aspekt ved Gudsrelasjonen:

Jeg liker å tro at Jesus var så langt inne i bønnen, så langt inne i Gud, i ham som «er», at alt annet blir «var». Det evige her og nå får alt annet til å virke som fortid. Noen ganske få ganger har jeg opplevd noe liknende selv. Gjennom bønn har jeg kommet inn i Guds nærhet på en slik måte at alt annet blir uvesentlig. Det er sterke erfaringer som har gitt meg en overbevisning om at evigheten allerede er begynt for den som tror. Da hører det forgjengelige til fortiden. Kanskje det var det Jesus erfarte i denne bønnen mens han fortsatt var her, men snakket om «her» som noe som var.

Dagens ‘manna’:

Så lenge jeg lever vil jeg være tilstede i eget liv.

--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes