Vedkjenne seg kjennskap

Vi nærmer oss påske og igjen kommer jeg til å lese bibeltekstene som forteller om det som skjedde for snart 2000 år siden selv om jeg kjenner dem ganske godt. En av de mest kjente beretningene om Peter er da han under Jesu arrest fornektet sin kjennskap til ham.

Når jeg leser dagens vers i mitt dypdykk i Johannes lurer jeg på om Peter var blant tilhørerne da Jesus samtalte med jødene etter løvhyttefesten:

Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord.
Joh 8:55

Verset står i sterk kontrast til Peters valg av strategi i en presset situasjon. Jesu ord må ha runget like sterkt i minnet hans som hanegalet sang i ørene.

Johannes benytter seg av spenningen i kontrasten mellom to fortellinger med parallelt innhold. Noen ganger er de lette å oppdage, som f. eks. kontrasten mellom Nikodemus og den samaritanske kvinnen. Andre ganger ligger ikke sammenhengen mellom fortellingene like klart oppe i dagen. Kontrasten mellom Jesus og Peter er likevel tydelig nok – og den utfordrer:

Dagens ‘manna’:

Jeg vil vedkjenne meg kjennskapen til Jesus

------------------------------
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes