Med rett til å dømme?

Det er sikkert ikke alltid like lett å være fotballdommer. Det er jo en alvorlig oppgave dersom Pave Johannes Paul II hadde rett da han hevdet at fotball er det viktigste av alt som ikke er viktig. I og med at den sekkeposten ”alt som ikke er viktig” er veldig mye større enn den som rommer det som er viktig, er det helt andre uviktige ting som kommer foran fotball for meg. Derfor kan jeg også more meg over fotballtilhengeres engasjement over ”idiotiske” dommeravgjørelser. En fotballdommer har rett til å dømme og utfører sin plikt når han gjør det, og vi synes vi har rett til å dømme dommeren på grunn av hans avgjørelser.

Når jeg spiser ”dømmer” jeg maten først med det jeg ser, deretter hvordan den smaker, og merker jeg at den er bedervet avbryter jeg måltidet. Det er viktig at jeg har den egenskapen slik at jeg ikke spiser noe som kan ta livet av meg. Å dømme eller bedømme er på mange måter et grunnleggende overlevelsesinstinkt. For at samfunnet skal være et godt sted å leve, har vi valgt å regulere det med lover. Vi liker ikke lovbrudd, og vi dømmer dem som bryter dem – som regel lenge før dom har falt i en rettssal.

De som kom til Jesus med kvinnen som var grepet i hor, var i følge tradisjonen i sin fulle rett til å dømme. De ble forvirret da Jesus ga dem en tenkepause:

Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.»
Joh 8:7

Hva er det egentlig Jesus vil?
Er det nye Messiasriket bygget på en anarkistisk ideologi? 

Neppe. Jesus utfordrer ikke loven, men medlemmene av ”Tilsynet for høg moral”* for deres dobbeltmoral. De som utfordret ham, er nå selv blitt utfordret. Jeg tror at et av Johannes sine motiv for å ta med denne hendelsen i sin fortelling, er det som har kommet fram flere ganger: Jesus er den eneste som har rett til å dømme. Men han gjør det ikke. Hans nærvær er nok, og dommen er hva mennesker gjør med det nærværet. Og tenkepausen han gir dem er en nådepause.

Dagens ’manna’:

Det er godt med en daglig nådepause

-------------------------------------
* begrepet er hentet fra Inger Lise Rypdals ”Fru Johnsen”
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes