tirsdag 18. februar 2014

Det jeg skrev

...det skrev jeg! sa Pilatus

Dermed vet vi at han skrev "Jesus fra Nasaret, jødenes konge" (Joh 19:19-22). 
Så langt vi vet, etterlot ikke Jesus noe skriftlig etter seg. Men vi vet at han leste (Luk 4:16-17), og at han derfor sannsynligvis også var skrivekyndig. Kanskje det var et poeng at "Ordet." skulle være "levende" og ikke knyttet til bokstaver produsert av Jesus selv?

Da kan det være et poeng at vi ikke vet hva Jesus skrev på jorden mens de skriftlærde sto rundt ham. Flere oversettelser har valgt oversettelsen "skrev i støvet", og jeg forestiller meg at det var "sand". Primært fordi dette fant sted i forgården til Templet som var stenlagt og at fugene mellom steinhellene sannsynligvis var fylt med sand.

Budet som kvinnen hadde brutt, var skrevet i stein. Hun skulle henrettes med stein - selve symbolet på loven. Gud er sannheten som ble menneske. Derfor kunne han ikke skrive noe annet enn sannhet, og jeg tror at Jesus skrev om kvinnens synd. Men mens loven kom i stein ved Moses, representerte Jesus nåden og sannheten (Joh 1:17). Nåden er lovens kontrast, derfor skrev Jesus ned synden hennes i knust stein - i sand. Jeg forestiller meg at den var så finkornet at et pust fra vinden som vi ikke vet hvor kommer eller hvor den farer hen, var nok til å viske den bort.

Dagens 'manna':
At lov skrives i stein og synd skrives i sand er et bilde på nåde!
----------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: