Vi satt i klasserommet. Ved å bruke bildet forsøkte en lærer å få fram våre meninger i vanskelige spørsmål framfor å «flyte med strømmen». Jeg har brukt bildet før* for det er veldig bra. Det må liv til for at det skal svømmes motstrøms – og det krever mot. Derfor passer ordene «liv» og «mot» godt sammen. Når jeg kjenner at det jeg tror på er, og gir, liv, da får jeg også mot til å stå for det. At vi som tror, står for noe, var temaet for talen jeg holdt under fjorårets kongress**.
Det var en som gikk imot strømmen da det ble tatt til orde for at ingen av rådsherrene eller fariseerne hadde trodd på Jesus:
Nikodemus, en av deres egne, han som tidligere hadde kommet til Jesus, sa da: «Loven vår dømmer vel ikke et menneske uten forhør, før en har fått vite hva det har gjort?»Nikodemus var altså ikke en død fisk. Han fløt ikke med strømmen. Det var noe som «levde» i ham – kanskje hans åndelige øyne var i ferd med å åpnes for hva «født på ny» egentlig betyr? Han hadde mot til å stå for noe, og han gjorde det med utgangspunkt i Skriften. Han hadde hørt kollegaene kalle folkemengden forbannet. Hva ville de nå kalle ham? Vel – det kommer jeg tilbake til i morgen.
Joh 7:50-51
Men i dag takker jeg Gud for alle som våger å stå for noe fordi de er født på ny og våger å gå mot strømmen.
Dagens ‘manna’:
Jeg står på Klippen Kristus, for Korsets Kristus og under Kaptein Kristus.----------------------------------------
* Se Motstrøms
** Du kan se og høre den på web-TV
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar