Var mennesket Jesus god på alt?
Det vet jeg faktisk ikke, men av det jeg vet om ham, er det mer enn nok til å trekke konklusjonen at han var en fantastisk pedagog. For noen år siden holdt jeg et foredrag med tittelen ”Finnes det en ’kristen’ pedagogikk?” – der beskriver jeg Jesus som pedagog.
De pedagogiske egenskapene til Jesus kommer veldig godt fram i Johannesevangeliet. I undervisningen om ”Brødet fra himmelen” bruker han f. eks. repetisjon flittig. Avsnittet jeg tar med i dag, kan ved første øyeblikk se ut som ren gjentakelse, men er det bare det?
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. Jeg er livets brød. Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.»Det aller meste kjenner jeg igjen fra tidligere i kapittelet. Det er likevel en viktig presisering som er ny:
Joh 6:47-51
Det er første gang at undervisningen gjør en direkte kobling mellom brødet og kroppen: «…det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden».
Jeg har valgt ”brytebrød” som illustrasjon i dag. Tradisjonen med å bryte brødet var nok utbredt i antikken. Det er interessant at det å komme med brød og bryte det sammen med de sørgende etter en avdød, hørte med til jødisk skikk*. Det at det er Jesu kropp som brytes for å gi liv, må jo være den ultimate trøst for oss som vet at vi skal dø, men det er bare så vanskelig å fatte det.
Dagens ’manna’:
Jesu kropp brutt for meg = den ultimate trøst: Jeg har evig liv!-------------------------------
* Se f. eks. ”Ingen skal bryte brød for å trøste den som sørger over en død, eller skjenke ham et trøstens beger for far eller mor” Jer 16:7 – se også Esek 24:17
Denne
refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar