Når grunnen svikter

Det er veldig ubehagelig å sette foten på noe som jeg tror er fast grunn, og så svikter det. Det har skjedd når jeg har hoppet fra stein til stein langs et vann, på myra, eller på områder med tynn jordskorpe på Island.

De skriftlærde mente at de sto på fast grunn. Men Jesus var av en annen oppfatning:

Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Far. Den som anklager dere, er Moses, han som dere setter deres håp til.
Joh 5:45

Jesu spesielle tale nærmer seg slutten. Med sine ord gjør han de skriftlærdes trygge hjemmebane til sviktende grunn. Moses som de har satt sitt håp til, vil vende seg mot dem. Det er det de allerede vet som vil anklage dem. Skriften avslører dem.

Dette er veldig typisk og veldig menneskelig. Det hender at mennesker kommer til meg i sjelesorg. Det er noe som plager dem og de vil ha hjelp. Ofte hører jeg ”Jeg forstår ikke hva det er!” – men nesten like ofte er det akkurat det at de forstår som plager dem. De vet hva som er problemet, men det som er vanskelig er å gjøre noe med det. Dermed begynner en ”ringdansen”.

Mark Twain* har sagt: ”Det er ikke det jeg ikke forstår i Bibelen som plager meg, men det jeg forstår”. Jeg tror det er dette Jesus er i ferd med å formidle til de skriftlærde. 

Dagens ’manna’:

Gud, hjelp meg å gjøre noe med det jeg forstår!

----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
* NB Mark Twain var kjent som ateist, og utsagnet er sikkert ment som kristikk av tro, men det inneholder det kan også brukes av en som tror.