Jeg elsker stearinlys og at vi kaller dem ”levende lys”. Jeg har også sans for å bruke det i tilknytning til gudstjenester, og fra tid til annen synes jeg også det er OK med lystenning. Samtidig kjenner jeg på uroen som jeg har i forhold til alle markeringer som kan utvikle seg til ritualer eller en former som blir et mål i seg selv. Det er fordi det er livet som er lyset og ikke motsatt (jfr. gårsdagens refleksjon). Å tenne et stearinlys gir ikke det livet jeg søker selv om jeg liker flammen i det ”levende lyset”. Når Johannes i dag skriver:
Lyset skinner i mørket,…er det livet som ikke er overvunnet. Det guddommelige livet som alt er blitt til ved, og som er i det skapte og ligger i oss med en lengsel etter det evige (Jfr Fork 3:11). Som igjen gjør at vi søker lyset som kan vise oss veien dit.
og mørket har ikke overvunnet det.
Joh 1:5
Det som fascinerer meg med Johannes, er at hele evangeliet er gjennomsyret av symbolikk. Men han går hele tiden fra det fysiske til det spirituelle – ikke motsatt. I det veloverveide materiale han trekker fram av handlinger, samtaler og undervisning, er det altså dybder av åndelig innsikt som jeg både må være våken for, men også aktivt forsøke å trenge inn i: ”Mørket har ikke overvunnet det!”. Bildet med lys og mørke er kanskje det bibelske bildet som er lettest å forstå litt av, men det vanskeligste å forstå fullt ut.
Dagens ’manna’:
Jeg har mottatt Liv og har derfor Lys.------------------------
Denne refleksjonen er en del av en reise gjennom evangeliet etter Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar