…med uro ba de!

Jeg er fremdeles på bønnemøte i Jerusalem. Den nye menigheten er preget av trusler om forfølgelse. Den uroen tar de med seg inn i bønn. De tar tak i en profeti og bekrefter hvem som er kilden bak ordene:

du lot Den hellige ånd si dette gjennom din tjener David
Apg 4:25a

Så følger en profeti om opprør mot Herren og hans salvede. Det er interessant å studere bønn i Bibelen. Mange av de refererte bønnene knytter situasjonen som skaper uro, med noe som står i Bibelen. Dersom det er situasjonen som utløser bønnen, kaller jeg det: Å be med Guds ord. Dersom det er Guds ord som skaper uro, kaller jeg det: Å be ordet (eller som Guds ord). I dette konkrete bønnemøtet bes det med Guds ord. De siterer Salme 2:1-2 som de kjenner som en David-salme. Men etter at de selv har mottatt Den hellige ånd kjenner de igjen Ånden i Davids ord. Hele salmen er Messiansk. Disiplene trodde nok at Jesus var Messias, men forfølgelsen ble enda en bekreftelse: Det er fordi de taler i navnet til Messias at de blir forfulgt. 

Hvorfor ber de noe som Gud vet?

Bønn er også bekjennelse. Det er en bekreftelse av det de ser i ordet, og at de også tror at Gud har kontroll i deres situasjon. De bygger tro for å kunne be om beskyttelse, men ikke fordi beskyttelsen var viktig i seg selv. Det var fullføringen av oppdraget som lå på deres hjerte. Det blir resultater av sånn!

Dagens ’manna’:

Den hellige ånd taler gjennom Guds tjenere!

------------------------------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne