Sverdet

I dag er jeg kommet til den siste delen av rustningen, og da vil jeg bruke et par linjer på et interessant aspekt som jeg ikke har nevnt tidligere. Det var med i går også, og det er med som start på dagens vers:

Ta imot…Åndens sverd, som er Guds ord.
Ef 6:17

Oppfordringen ”Ta imot” vekker umiddelbart noen spørsmål. Dersom det er slik at rustningen er Kristus, og jeg allerede er i ham, hvorfor skal jeg da ta imot?
Jeg tenker straks på beretningen om Jesus som vasket disiplenes føtter. Da Peter fikk høre at dersom han ikke tillot Jesus å vaske føttene hans, ville han ikke ha del i Jesus, ville han bli vasket over hele seg. «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene...» (Joh 13:10)

Selv om Peter allerede var ren, var det noe han måtte ta imot for å ha del i Kristus. Det var altså ikke et frelsesanliggende, men et relasjonsanliggende.

Slik er det også med rustningen. Fordi jeg er i Kristus, har jeg rustningen på. Men det kan fort glemmes. Oppfordringen: ”ta imot!” er en oppfordring til å være bevisst.

Derfor tar jeg imot ”Åndens sverd som er Guds ord” hver dag. Da er jeg bevisst at jeg har noe å møte dagens utfordringer med.

I dag kjenner jeg sorg. Menneskelig sett er det totalt meningsløst at en ung kvinne dør fra små barn – den yngste bare noen uker gammel. Tilbake står en sørgende ektefelle, foreldre, øvrig familie og venner.

Hvorfor Herre? ¨

Jeg ikke har et fnugg av et svar, men dagens tekst i Frelsesarmeens bibelleseplan forteller om alle dem ”som fikk godt vitnesbyrd for sin tro” (Hebr 11:32-40) – Det er de som utgjør det forfatteren kaller ”en sky av vitner”. Med alle mine ”hvorfor” som bakteppe, har jeg sett Sissels tro både på Jeløya og i korpset i Bergen, derfor kan jeg i full bevissthet ta jeg imot Guds ord om at hun nå er med i skyen av vitner.

Dagens ’manna’:

Jeg tar imot Åndens sverd og er klar til å møte dagen!