– det begynner å bli en bønn

”Hvor mye må jeg tro for å kunne si at jeg tror?” – dette var tema for et foredrag Gunnar Staalesen holdt da jeg bodde i Bergen på midten av 90-tallet. Selv om Paulus skrev om et ”mål av tro”*, er det umulig å gi et konkret svar på et slik spørsmål. 

Jesu tanke om troens ”minste mål” illustreres best med referansen til tro på størrelse med et ”sennepsfrø”**. I følge Jesus er det grenseløst hva en slik tro kan utrette.

Det kan være like vanskelig å definere på hvilket tidspunkt noe blir en bønn. Noen få år etter at Staalesen holdt sitt foredrag, ga Ole Paus ut ei plate med en sang som avslutter med følgende vers og refreng:

Hvem vil ta meg inn til seg, når det blir kaldt,
hvem vil si: du er av meg – jeg elsker din sjel gjennom alt.
Hvem orker å se meg som den jeg er,
og elske meg som en sønn?

Det begynner å ligne et liv dette her, det begynner å bli en bønn

Det vakre med denne sangen er at den sier noe om at livet kan bli en bønn. Selv om jeg de nærmeste dagene vil komme inn på forskjellige aspekter ved bønn, må utgangspunktet være at bønn er livets kontakt med livets giver. For meg dreier bønn seg om mitt livs kontakt med Ham som har gitt meg liv. Med dette som grunnlag, er det lettere å gripe den ”umulige” oppfordringen:

”Be uavbrutt!”
1 Tess 5:17

Det er noen år siden Christer Hultgren ga oss sangen: ”Jeg vil gi deg, å Herre, min lovsang” - Lovsang er utvilsomt en form for bønn og jeg nynner dagens ’manna’:

”Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang for deg!”

_______________________________
* Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham
Rom 12:3
** «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: ‘Rykk deg opp og slå rot i havet!’ Og det skulle adlyde dere.»
Luk 17:6