Halting

Jeg hadde en ’sesong’ på krykker. Det var lite trivelig – kanskje spesielt fordi jeg etter ulovlig kjøring var skyld i min egen elendighet. Elia talte om å halte, og jeg skrev en gang ”en haltende refleksjon” om det. Den gang handlet det om å ha ”føttene” i to forskjellige religioner. Når jeg i dag leser:

Derfor, styrk de slappe hender
og de vaklende knær!
La føttene gå rett fram på veien,
så det halte ikke blir vridd ut av ledd, men heller blir helbredet.
Hebr 12:12-13

…går tankene nettopp til at Elia bruker bildet som et eksempel på å blande religioner. I gjennomgangen av hebreerbrevet har jeg ved et par anledninger nevnt at det er mye som tyder på at budskapet er myntet på en menighet av jødekristne som i forfølgelsestider har vurdert å gå tilbake til ritualer fra jødedommen. Jeg tolker det som at hebreerforkynneren ser forfølgelsen (som sannsynligvis kom fra synagogen) som en del av Guds oppdragelse. I en slik situasjon er det viktig å gå rett fram på veien og unngå halting.

Er en slik oppfordring aktuell for meg i 2012? Jeg tror faren for halting i forhold til andre religioner er sterkere enn noen gang. Dersom jeg ikke er bevisst er det fort gjort å bli påvirket av fremmed tankegods. Det ville være forferdelig dumt å få en ’sesong’ på krykker, særlig fordi jeg ville vært skyld i min egen elendighet.

Dagens ’manna’:

Jeg vil la føttene går rett fram på Veien – og jeg vet hvem som er Veien!