Noe sier meg at å halte til begge sider er en selvmotsigelse. I hvert fall virker det logisk at dersom jeg halter på begge beina, vil vandringen bli ”streit” – men her er det sikkert noen som er uenige. Jeg er ikke ute etter en debatt. Så hvorfor bringer jeg det på bane? ”Elia trådte fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så hold dere til ham; og er Ba’al Gud, så hold dere til ham!» Men folket svarte ikke et ord.”
1 Kong 18,21–40
Derfor!
Å ha føttene i to forskjellige religioner fører neppe til en streit vandring. Jesus snakket om at det ikke går an å tjene både Gud og mammon, fordi vi vil elske den ene og hate den andre. Det virker logisk. Men for noen er det litt ”annenhver dag”, og da passer det med ”halting til begge sider”, for det vandringen kan neppe kalles streit.
Jeg skulle ønske at problemstillingen ikke var aktuell, men den er minst like aktuell som på Karmel for nærmere 3000 år siden. Synkretisme* er kanskje ikke et bevisst valg for mange, men ”shopping” på det religiøse markedet er veldig vanlig. Jeg får ofte spørsmål som f. eks. ”Er dét farlig?” i forhold til noe konkret som kan forbindes med religiøse over- eller undertoner. Det er ikke noe enkelt svar, men det meste kan prøves på dette: Tar det bort oppmerksomheten fra Jesus og hans forsoning på korset, er det grunn til å omgås fenomenet med varsomhet. Det finnes mye positiv religiøsitet som ikke nødvendigvis gjør vandringen ”streit”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar