Grensebrytende tro

For snart tre år siden talte jeg på ungdomskongressen. Hovedtemaet for hele kongressen var grensebryting og siden jeg skulle tale på tre møter var det naturlig å stanse for de tre tingene som blir stående: Tro, håp og kjærlighet. Jeg har mange gode minner og jeg vet hva jeg fokuserte på i de forskjellige talene. Riktignok berørte jeg ikke dagens tekst da jeg snakket om grensebrytende tro. Men det var disse to ordene som slo meg da jeg nok en gang leste denne ”vanskelige” teksten.

Historien om den kanaaneiske kvinnen som overhøres og deretter utfordres av Jesus hører definitivt med til den gruppen tekster som jeg kaller ”vanskelige”. Den er vanskelig på grunn av bildet med ”barn og hunder” som symbol på ”jøder og hedninger”. Jeg har ofte fått spørsmålet om Jesus var ”rasist”, men jeg tror beretningen viser det motsatte og at den er tatt med i dette evangeliet fordi det primært er skrevet for jøder. Jesus kom først til jødene for at det utvalgte folket skulle bringe evangeliet til hele verden. Guds plan var, og er, å sammenfatte alt i Kristus. Det innebærer at utvelgelsen ikke bare gjelder ett folk men alle mennesker.

Derfor ser jeg Jesu respons til den fortvilte kvinnen som et spill og en speiling av disiplenes (og jødenes) innerste holdninger. Det er dem og deres tanker han vil utfordre, og jeg er sikker på at de nikket samtykkende til billedbruken hans. Jeg tror også at han så kvinnens tro før han kom med sin brutale utfordring. Om det passer å bruke begrepet ”grensebrytende tro” må det være på den kanaaneiske kvinnen som ikke ville gi opp. ”Utholdenhet” og ”grensebryting” er sentrale ingredienser i tro. Det må ha vært fantastisk å få høre:

«Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.»
Matt 15:21–28