Ubehagelig avsløring?

Egentlig er jeg ikke redd for tannlegen, men nå er det så lenge siden siste besøk at jeg er redd for hva han vil avsløre. Ubehaget er ikke behandlingen, men ”kostnadene” og da primært tidsbruken. Derfor har jeg brukt de argumentene jeg kunne finne for å utsette besøket. Det var ikke aktuelt å gå til tannlege da vi bodde i Moldova og det var dumt å finne en tannlege i Oslo da vi bodde der 'midlertidig'.

Det er lett å tenke: Når det har gått bra så lenge, kan jeg sikkert vente noen uker til. ”Slik går no dagan”.

Er det frykten for ubehagelige avsløringer som gjør at vi har en tendens til å gjøre hjertene harde for Guds røst? For det er ikke til å legge skjul på at hans ord avslører meg fullstendig:

For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.
Hebr 4:12

… slike avsløringer kan gjøre vondt, men det flotte er at Guds ord samtidig kommer med legedom. Men også da må jeg være villig til å avsette tid for å slippe sjelelegen til med behandlingen.

Dagens 'manna':

Guds ord = avslørende legedom