Hvilelandet

Jeg er fortsatt i ’hvilemodus’. Det er ikke lenge siden jeg skrev om Hvilehjemmet – og Hebreerbrevet har et sterkt fokus på hvilen. Det er noen fysiske steder som jeg forbinder med hvile. Ikke nødvendigvis fordi jeg hviler fra aktivitet, men fordi jeg er ’hjemme’ der. Det ligger en hvile i å være hjemme. Mister jeg hvilen der jeg bor, vil jeg nok også føle at jeg mister ’hjemmet’.

Det er liten tvil om at israelittene betrakter løftelandet som sitt ’hjem’. Kanskje det er derfor at landet forbindes med hvile:

For hvis Josva hadde ført dem til hvilen, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag.
Hebr 4:8

Her tenkes det tidskronologisk. Josva ledet folket hjem til ’hvilelandet’ før David profeterte om å være lydig mot Guds røst slik at vi skulle komme inn til ’hvilen’. Ergo må den hvilen som Den hellig ånd taler om gjennom David dreie seg om noe annet enn å få bo i det landet Gud hadde lovet israelittene.

Igjen antydes det at det er en hvile fra ’våre’ gjerninger på lik linje med at Gud hvilte fra sine. I sammenhengen velger jeg å tolke det som en hvile fra lovgjerninger fordi Jesus har sonet for det fallet som det ikke var "tatt høyde for" ved skapelsen. Den hvilen kan skje her i tiden, men er også en forsmak på den evige hvilen.

Dagens ’manna’:

Når mitt hjem er i Gud, er det også lett å finne hvile hvor jeg til enhver tid bor