Springflo

Det har vært litt av et vær de siste dagene. Selv om jeg godt har merket været i Moss, har de sterke inntrykkene kommet via TV. ”Berit” var navnet, og "søstera" som fulgte etter, har jeg ikke hørt navnet på.

Det er et lite paradoks at det hebraiske ordet ”berit” betyr ”pakt”. Gud gjorde en pakt med Noa og lovte at det aldri mer skulle bli en storflom. Nå er det langt igjen før vi nærmer oss det Noa opplevde, men for dem som blir rammet er det vondt - særlig når det går ut over liv slik som på Sørvestlandet i går. Nordpå var det 'kun' materielle skader.

Selv om nordlendinger har en fantastisk evne til å se muntert på det meste tviler jeg på at de som måtte ta bøtter og øsekar fatt gjorde det med særlig glede. Da kan det være litt rart å lese dagens ”oppmuntring” fra Jesaja:

Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder.
Jes 12:1-6

Bildet er likevel fantastisk bra. Det er ”overfloden” som gjør det nødvendig å øse. Frelsens kilde er en ”overflod”. Det er mer enn nok for alle. Jeg har sett det, og fryder meg. William Booth så det og gjorde det samme:

Jeg ofte ved bredden så lengtende stod
Og så inn i nådens livgivende flod.
Nå atter jeg er her ved floden, og jeg
Vil ikke gå bort før du helt renser meg.

Nå strømmen alt når meg - jeg føler dens vann,
Jeg hører hans kall som meg helt frelse kan.
Min tro høyt seg hever - helt fri jeg skal bli,
Jeg styrter i floden - dens vann renser meg.

Og nå, halleluja, mitt liv fra i dag
Med glede skal vies til ham og hans sak,
Som villig på Golgata kors ofret seg
Til fullkommen frelse for deg og for meg.*

* Fra sangen ”Å, bunnløse frelse”