torsdag 6. oktober 2011

Hellige og enker

En underlig kombinasjon – hva har de med hverandre å gjøre?

Da vi bodde i Øst-Europa var det mange skikker som var nye for oss. Dødsfall og påfølgende begravelse hadde strenge regler. Begravelse skulle skje senest tredje dagen etter dødsfallet. Den siste natta i heimen lå den døde i åpen kiste mens familien og ”gråtekoner” gråt over den døde. Og det gjorde de - bokstavelig og høyt. Vi fikk dette veldig nært da naboen som vi delte ytterdør med, døde.

”De hellige” ble brukt om de kristne – og det er ikke usannsynlig at det også var enker blant de kristne. Menigheten så det som sitt ansvar å ta vare på sine ”enker”*, men jeg tror ikke det er derfor de nevnes sammen her.

Representanter fra de to gruppene var kommet sammen for å sørge over Dorkas som plutselig hadde blitt syk og dødd. Mye tyder på at de hadde en tradisjon med ”gråtekoner” i Israel lik den vi så i Moldova nesten 2000 år seinere. Det var ikke uvanlig at det var enker som var gråtekoner. De visste jo av erfaring hva sorg er.

Da Peter vekte Dorkas fra de døde, ble mange troende (jfr Dagens tekst). Kanskje det ble én gruppe og ikke lenger to – Kanskje skillet hadde forsvunnet fordi troen hadde gjort dem ”ett”? Nå var de alle "hellige". Det er en av troens mange flotte sider. Den visker bort etniske og sosiale forskjeller.

* Apg 6:1
Se også:
Gjøre seg klar
Slumsøsteren

Ingen kommentarer: