Hvorfor? – argument 4

Dette er det siste innlegget i mini-bibelstudiet knyttet til Hebr 4:14-16. Ordene: ”Siden …. så la oss” viser at det ligger noen argumenter i teksten som gir grunn til å holde fast ved bekjennelsen. Det siste er at Jesus er:

uten synd.

Da vi hadde farvelmøte etter noen år i et korps (menighet) sa møtelederen: ”Det er jo slik at når vi ser feil og mangler hos mennesker, så blir vi glad i dem – og, Jostein, deg er vi blitt ekstra glad i!”

Jeg har alltid likt den ’hilsenen’. Så når vi i går fokuserte på det var viktig at Gud ble menneske, hvorfor kunne han ikke da bli så menneskelig at han hadde feil og mangler – ja, til og med ble en synder?

Igjen må vi se det i en sammenheng. Jesus kunne ikke som øversteprest ha båret seg selv fram som offer dersom han ikke var ”lytefri”. Dermed hadde forsoningen vært umulig. Igjen er vi ved noe som har en forklaring, men som forutsetter tro for at det ikke bare skal bli religiøst, teoretisk ”svada”.

At Jesus kunne leve et normalt liv uten å miste sin ”hellighet”, gir meg håp og tro – og det er definitivt et argument for å holde fast ved bekjennelsen. Det gjør at jeg hører til den kategorien som David kaller 'salige':

Salig er den
som har fått sine overtredelser tilgitt
og sine synder skjult.
Salme 32:1-8 = dagens tekst.