Takknemlighet

Jeg skal være ærlig. Det kan komme øyeblikk hvor jeg ønsker at jeg hadde et ”vanlig” liv. Ikke slik å forstå at jeg tror livet mitt er veldig uvanlig, men jeg regner for eksempel med at ”klubben” av mennesker som har endret permanent bosted i folkeregisteret 34 ganger når de er 55 år ikke er ekstremt stor.
Likevel er jeg veldig takknemlig for at jeg får stå i en tjeneste.

Når jeg om noen timer setter meg i bilen for å kjøre til Kvås er det med ”skrekkblandet fryd”. Jeg gruer meg veldig, og gleder meg på samme tid. Jeg vet at jeg går til noe viktig hvor jeg skulle ønske jeg hadde kontroll – samtid bønnfaller jeg Gud om å våge å slippe kontrollen. For det er Han som er Gud, og uten Ham er mitt bidrag i beste fall positiv tidtrøyte.

Sånn har jeg det i dag, og så er jeg takknemlig og kan skrive som Paulus:

Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten
1 Tim 1:12–17

Den samme tillit viser Han alle mennesker som viser Ham tillit ved å stille seg til tjeneste.

Dersom Den hellige ånd gir meg lov, kommer jeg til å forkynne om ”Vekstpreposisjoner” de nærmeste dagene. Det vil nok bloggen bære preg av og derfor kommer jeg sannsynligvis til å ”løsrive” meg fra bibelleseplanen til over helgen.