Nei til ’asyl’!

Mange har sterke meninger om norsk asylpolitikk eller husløse tiggere fra Øst-Europa. Som et folk som selv har fått hjelp både som flyktninger og som ”lykkejegere”, er det en selvfølge at vi bør hjelpe. Uten å gå på akkord med idealene kan jeg riktignok være med å diskutere spørsmålet om hvor det er best å sette inn tiltak – noe også Frelsesarmerapporten ”I bønn for en bedre framtid” åpner for*.

Men én flyktning har jeg ingenting til overs for. Jeg vil sette alt inn på at han ikke får asyl i Norge eller for den del i områder hvor jeg måtte ha påvirkningsmuligheter. Problemet er at han er uregistrert, men holder seg gående på grunn av rikelig med støtte fra mange hold.

Når jeg kaller ham ’flyktning’ er det fordi jeg og mange med meg stadig driver ham på flukt. Jeg bruker denne metoden:

Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere. Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.
Jak 4:7-12

Han fryder seg over lovløshet og ødelegger våre velferdsordninger og må ikke under noen omstendighet innvilges asyl.

* Se: En handlingens mann