Sommer er familietid for mange – også for meg. Jeg gleder meg til å bruke mer tid sammen med familie enn jeg har anledning til ellers i året.
Minner deles og under samtalene kommer vi inn på mange arenaer. Heldigvis er det helt naturlig å snakke om åndelige spørsmål også.
Jeg tror David hadde en utvidet familie i tankene da han proklamerte:
Uansett røper utsagnet at å snakke om Gud var både et ønske og helt naturlig for David. Det er ikke i alle familier det er slik – enten vi tenker på biologiske eller menighetsfamilier. Jeg lurer på hvorfor det er slik. Er det flaut? Er det vanskelig å sette ord på? Er det for ”privat”? Er det fordi vi skulle ønske at vi er bedre enn vi er? Jeg vet ikke, men jeg tror at vi har veldig mye å vinne på å kunne snakke naturlig om det åndelige – særlig i ”familien”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar