”Mine og dine!”

Torunn, søstera mi, hadde minnebok. Jeg tror hun hadde flere minnebøker, for jeg mener at jeg måtte skrive ”minne” mer enn en gang. Jeg husker ikke hva jeg skrev, men jeg husker godt hva en av venninnene i småskolen skrev. Hun siterte fra dagens tekst* – uten å slå opp.

Bibeltekster måtte vi lære utenat den gang, og jeg tror ikke vi hadde vondt av det. Men, jeg tror nok at venninnen syntes at Jesus var lite raus da han sa: ”Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine” , så hun tilføyde ”- og dine!”.

Jeg var et par år eldre, og lo rått av venninnens manglende innsikt. Kanskje det er derfor jeg aldri har glemt akkurat det ”minnet”?

For hadde ikke jenta på 8 år fattet mer enn de fleste av oss? Hun var redd for å skrive noe som kunne oppfattes som en begrensning av hyrdens omsorg. Da var han nok mindre raus 10-åringen som godtet seg over et "minnesmerke" over manglende innsikt. Jeg håper at jeg er rausere i dag. Han er forbildet mitt, ”den rause hyrden”, som kjenner både mine og dine.

I dag skrives et ny side i Torunns ”minnebok”. Aina blir konfirmert, og jeg er så heldig at jeg får være med. Jeg ber om at Aina og alle de andre som konfirmeres disse dagene får oppleve hyrdens grenseløse omsorg. For han kjenner både mine og Torunns og ......... – ja, du kan fylle inn som det passer - for det har jeg lest i ei minnebok!

* Joh 10:11-16