Den misforståtte kjærligheten?

Jeg hører ofte et hjertesukk når det samtales om ”lettvint” forkynnelse:

”Det er så lite ’mat’ – det ender alltid opp med kjærlighet!”

Jeg har hørt det uttalt både av predikanter og av tilhørere. Det er vanskelig å vite hvordan det skal tolkes, men jeg antar at det bunner i at ”kjærlighet” oppfattes som snilt og behagelig.

Men det er da jeg lurer på om det er en misforstått kjærlighet?

Jeg tror at Gud er kjærlighet, og da han åpenbarte seg kom han med ”nåde og sannhet”. Rekkefølgen er viktig (jfr: Faktorenes orden), men kjærligheten blir for ”snill” dersom nådebudskapet ikke følges opp med sannheten. Det er sannheten som finnes i Jesus som setter fri, og sannheten utfordrer:

Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.
Joh 15:12-13

Derfor kan en forkynnelse om kjærlighet aldri bli ”lettvint”.