lørdag 18. september 2010

En tale jeg aldri glemmer!

Jeg følger alltid med når jeg lytter til forkynnelse, og noen taler fester seg for alltid. Som ung hørte jeg en gang Fritjof Mollerin tale over en setning fra dagens bibelord: Det er Marta som sa dette til søsteren Maria etter at deres bror Lasarus var død. Mollerin berørte knapt selve beretningen, men brukte setningen igjen og igjen med trykk på enkeltordene.
Vi fikk setningen med trykk på Mesteren – den allmektige Jesus.
Så kom trykket på er – Gud er et verb, et aktivum, alltid eksisterende og handlende.
Deretter fulgte her. Den allmektige er faktisk allesteds nærværende, alltid nær, alltid her,
og han spør etter* - han er interessert i mennesker og spør etter dem som ikke er i hans nærhet.
Det inkluderer deg. Du er ikke et unntak – alle er inkludert. Jeg glemmer aldri den talen. Enkel, men pedagogisk riktig. Jeg husker den 40 år senere og kan vitne om at det er sant!

* jeg er så gammeldags at jeg foretrekker ”kaller på” – ikke minst fordi det handler om et kall. Kallsbevissthet blir for meg noe annet enn bevissthet om å ha blitt spurt om noe.