Hva fyller jeg ”det aller helligste” med?

Spørsmålet kan virke lite relevant, men jeg tar det med av to grunner. I innlegget ”Mitt ’aller helligste’” for ei uke siden skrev jeg:
”I det øyeblikket jeg tok imot frelsens under, tok Den hellige ånd bolig i ”mitt” aller helligste.”

For det første:
Den hellige ånd forlater meg ikke med mindre jeg ber ham gå. Jeg kan såre ham¹, men han forlater meg ikke. Han er Jesu ånd, og Jesus har lovet å være med meg alle dager inntil verdens ende ². I det aller helligste er det bare rom for én. Et kor jeg lærte som gutt sier det helt genialt:

Når fristeren kommer og banker på mitt hjerte
og spør om han får komme inn
Da svarer jeg ”nei, det får du ikke,
for Jesus er alt kommet inn!”

…og da er jeg inne på den andre grunnen til dagens blogg:

Noen kristne frykter for at de kan bli ”besatte”. Jeg tror at kristne kan påvirkes av demoner både i kropp og sjel, men jeg tror ikke at en gjenfødt kristen kan bli besatt i sin ånd. Den hellig ånd fyller allerede det rommet.

Jesus berører tematikken når han underviser om onde ånder. Han sier at en ond ånd som er drevet ut av et menneske farer hvileløst omkring og beslutter: 'Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot.' Så kommer det som for meg blir en liten ”nøkkel”: Når den kommer dit, finner den huset ledig, feid og pyntet. Det er nettopp at det står ledig som gjør at den onde igjen kan ta det i besittelse. Frelsens under er at gjenfødelsen ved Den hellige ånd gjør at "huset" blir opptatt.³

Svaret på dagens spørsmål er enkelt: Jeg kan ikke fylle det aller helligste med noe fordi det allerede er fullt.

¹ Ef 4:30
² Matt 28:20
³ Matt 12:43-45