Det er mye i Bibelen som er komplisert, og det kan være en fristelse å legge det til side. I utgangspunktet kan det være et godt råd å gjøre akkurat det. William Booth sa at han leste Bibelen som han spiste fisk: Renset kjøttet og la benene til side. Men når temaet er ”hellighet” er det vanskelig å komme utenom Romerbrevets 7. kapittel. Det er en utfordring. Der kan vi lese om det ”elendige mennesket” og om å gjøre det jeg ikke vil osv. For meg er innholdet mindre komplisert enn plasseringen. Dersom det er slik at Paulus beskriver en åndelig utvikling, representerer kapittelet et ”tilbakeskritt” i forhold til det som er ”oppnådd” i kapittel 6 og som naturlig følges opp i kapittel 8.
Den enkleste løsningen er å gjøre som John Wesley og si at kapittelet beskriver opplevelsen før helliggjørelsen. Dette ble sterkt understreket på en konferanse jeg deltok på for et par år siden og det skapte mye frustrasjon blant delegatene. Det stemte ikke med virkelighetsoppfatningen.
”Vi må nok innrømme at en del av det vi leser ikke er kristne erfaringer, men like fullt er det erfaringer som mange kristne gjør” skriver Watchman Nee i sin kommentar til dette kapittelet. *
Og det er nettopp den personlige erfaringen som skaper frustrasjonen som Paulus beskriver. For Paulus er ”kjød” (nesten uten unntak) ikke synonymt med legemet, men med det gamle mennesket og det som står Gud imot. Dersom det kommer øyeblikk med tvil og depresjoner er det vanskelig å tenke som ”hellig” (hellig = ”det nye mennesket i Kristus” som jeg faktisk er!) og da ser vi kun elendigheten. Det skjedde for Johannes Døperen (jfr. Matt 11:3). Det skjedde for Samuel Logan Brengle (jfr. ”Kjerringråd”), og jeg kunne nevnt liknende erfaringer hos rekke av mine "hellige helter". For noen år siden sang vi:
- ”Når jeg ser på meg selv får jeg ingen ro,
Men når jeg ser på Jesus begynner jeg å tro.”
- ”Om dere ikke har tro finner dere ikke ro”.
* ”Det normale kristenliv” – Logos, Kvinesdal 1977 s 121
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar