Hellighet og pneumatologi

Pneuma er det greske ordet for ånd/vind/luft/pust og ”pneumatologi” er den faglige betegnelsen på læren om Den hellige ånd. Refleksjonene om hellighet vil komme inn i den kategorien. Det er mulig å snakke om hellighet uten å snakke om Åndens gaver, men det emnet hører definitivt med til pneumatologien.

I forlengelsen av undervisningen om Åndens frukt sier Paulus:

Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden.
Gal 5:25

For meg er det å ”vandre i Ånden” synonymt med å ”vandre i hellighet”, og til den vandringen hører anvendelse av nådegavene med.

Det er viktig å presisere at mennesker kan operere med nådegaver uavhengig av ”hellig vandring” (jfr Kjent og lest av alle mennesker). Vi blir ofte forvirret når mennesker som har rik nådegaveutrustning og som Gud bruker kan ha en atferd som er på kollisjonskurs med Guds ord. Den eneste lærdommen jeg kan trekke av det er at Guds kraft ikke virker gjennom oss på grunn av, men på tross av hva vi er og gjør. Den lærdommen kan være nyttig når Satan forsøker å hindre meg i å gjøre noe for Gud fordi jeg ”ikke er verdig”.

At Gud likevel kan bruke meg må ikke bli en unnskyldning for å la være å ”leve et liv som er verdig det kall jeg har fått” (jfr. Ef 4:1).

På samme måte som jeg ønsker at det skal være ”naturlig” å leve hellige, ønsker jeg at det skal være naturlig å forvente at Gud utruster oss med nådegaver og at det derfor må være naturlig å bruke dem. Peter oppfordrer: ”Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.” 1 Pet 4:10 – Å tjene andre er å praktisere sosial hellighet.