Det er synd å fiske!

Jeg brukte kraftsatsen ”Det er synd å fiske!” som åpning på et fellesmøte på Island. Man sier ikke sånn i en fiskerinasjon uten å få oppmerksomhet. Hvor ville denne nordmannen? Var det søndagsfiske han ville ta opp?

Islendingene hadde tradisjonelt et mer avslappet forhold til helligdagen enn det nordmenn tidligere hadde. Det ble ofte kommentert da jeg hilste på nye mennesker på øya. De hørte på tonefallet at jeg ikke var islendingen og spurte hvor jeg kom fra. Etter at jeg var geografisk plassert kom historien: ”Det var alltid mye nordmenn her før. Nordmenn fisket aldri på søndag, men selv om deres båter var like store som islendingenes, var nordmennenes seksdagersfangst alltid like stor som fangsten islendingene fisket på syv dager.”

Men det var ikke det som var fokus denne dagen. Den ”syndige” fisketuren fant sted etter Jesu oppstandelse. Peter hadde ikke ro til å vente på nye direktiver fra Mesteren. I så måte er han et typisk eksempel på mange av oss som vil være Jesu etterfølgere. Når vi mangler klare instrukser vender vi oss til trygge aktiviteter, det vi kan, det vi har gjort før. Når aktiviteten utføres for aktivitetens egen skyld kan det som virker fornuftig og rett være helt feil, ja, til og med synd. Slik aktivitet blir resultatløs. Det ble fisketuren for Peter også – og for alle dem som fulgte ham. Det er en fristelse å følge en som setter i gang en aktivitet, for da skjer det noe.(1)

Egentlig er det en trist historie, men den ender godt. Det dukker en mann opp på stranda og sender båtlaget ut igjen. Denne gang blir det full fangst og disiplene oppdager at mannen er Jesus. Deres viktigste fangst var ikke 153 fisker, men den åndelige innsikten: Det jeg kan, blir mest effektivt dersom jeg anvender det i samsvar med Herrens instrukser. Vår utfordring er å være villig til å vente på instruksene.
-------------------------------
(1) Johannes 21:1-14
Publisert i Krigsropet #15 - 2010 - PDF