Ikke for noen pris

Alt kan ”kjøpes” heter det. På Skavlan sist fredag forsøkte Niklas Källner å få supportere til å bytte klubb for en kamp ved å tilby dem penger. Prosjektet var temmelig mislykket. Overprestene og de eldste lyktes bedre med sin bestikkelse av soldatene som hadde stått vakt ved Jesu grav:

«Dere skal si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov. Skulle landshøvdingen få høre det, skal vi snakke med ham, så dere kan være trygge.» De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om.
Matt 28:11–15

Supporterne har et hjerteforhold til sin klubb. Gravvaktene hadde ikke et hjerteforhold til Jesus, og reddet sannsynligvis livet ved at overprestene i tillegg til ”bestikkelsen” ville tale vaktenes sak overfor Pilatus.

Da jeg var ung hørte jeg en historie fra 1800-tallet om en fattig bonde som frydet seg over frelsen. Dette gjorde at han kunne rope ”Halleluja” under prekenen i høymessa. Menigheten og presten var vandt til dette og lot det passere, men var bekymret for hva biskopen ville si under visitasen. Menigheten ble derfor enige med den fattige bonden om at dersom han klarte å tie skulle han få et par nye støvler. Visitasen kom og biskopen prekte til velsignelse – da høres det høyt fra benkeraden: ”Støvler eller ikke støvler – Halleluja!”

Er hjerteforholdet i orden er ikke lojaliteten til salgs for noen pris.