Det blomstrer i tørr jord!

Sist søndag var Magna og jeg i Uppsala. Da jeg forberedte meg for å gå til det første møtet talte Gud til meg om at gamle vekkelsesbrønner måtte graves opp på nytt. Jeg forsto at det var profetisk og at han nok ønsket at dette skulle fram, men jeg syntes at det var litt for ”generelt”.

Da møtet startet så jeg et bilde. Jeg trodde først at det var steiner som lå ved siden av hverandre, det liknet på bruddheller, men da bildet ble tydeligere så jeg at steinene forsvant og at mønsteret som jeg trodde kom fra steinheller var sprekker i uttørket jord. Da skjønte jeg at bildene hadde sammenheng med å grave opp de gamle brønnene. Under talen begynte jeg å bære fram profetien.
Mens jeg står der ser jeg at vannet fra vekkelsesbrønnene blir ført ut over det tørre landet. Opp fra sprekkene i den tørre jorden kommer det vakre blomster – veldig eksotiske blomster – mange av dem fremmede i Skandinavia. Jeg merket bekreftelsen i forsamlingen mens jeg formidlet dette.

Etter møtet snakket flere om menighetens satsing i en bydel som heter ”Stenhagen” og om at det hadde vært hardt i oppstarten, men at det nå har begynt å åpne seg. Bydelen er full av ”eksotiske” innvandrere. For ikke lenge siden var det en i menigheten som hadde båret fram en profeti om eksotiske blomster. Ganske sterkt å få være med på sånt. Gud er suveren og jeg tørster etter mer:

Gud, du er min Gud, som jeg søker.
Min sjel tørster etter deg,
mitt legeme stunder etter deg
i det øde, tørre, vannløse land.
Så skuer jeg deg i helligdommen
og ser din makt og herlighet.
For din miskunn er bedre enn livet.
Mine lepper skal synge din pris.
Så vil jeg love deg hele livet
Salme 63:1-12

Måtte Han la det spire fram noe nytt i Uppsala og Stenhagen!