Elia må ha følt det slik da Gud ba om et møte på fjellet Horeb. Det er en underlig historie, og på toppen av alt stiller Gud spørsmålet to ganger.
Jeg har undret meg over ”den spørrende Gud” mange ganger, for som omniscient (allvitende) antar jeg at Gud også hadde visst hvorfor Elia dukket opp selv om det ikke var Gud selv som hadde tatt initiativet.
Jeg kommer hver gang til samme konklusjon. Han liker å høre min bekjennelse – for sin del, men også for min del. For når jeg sier det som ligger meg på hjertet, eller for den del det som Gud har lagt på mitt hjerte – da blir det vår felles sak. Hva vil du her i dag, Jostein?
Gjøre felles sak med deg Herre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar