Venting

Venting er ofte forbundet med tålmodighet – og når det gjelder den dyden er vi ganske forskjellig utrustet. Nå er det andre sider ved Jo Tennfjords sang: ”Noen barn er brune” som gjør at min barndoms slager ikke lenger synges, men konklusjonen om at vi bare er forskjellige utenpå og like inni, er å ta vel hardt i.

Men venting kan fort bli forventning, og da er det en positiv drivkraft. Dagen bibelord er et veldig kjent avsnitt som avsluttes slik:

Men de som venter på Herren,
får ny kraft;
de løfter vingene som ørnen,
de løper og blir ikke utmattet,
de går og blir ikke trette.
Jes 40:27–31

Da jeg leste dette verset for noen år siden, så jeg plutselig at ventingen kan være et mål. Løftet om ny kraft fra Herren er knyttet til ventingen. Vente er noe jeg kan gjøre nå. Det betyr at kraften også kan komme nå selv om Herrens endelig komme trekker ut. En spennende tanke som forvandler venting til forventning – både om kraft og komme.