![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEii7QEVSsN_Au8p7rbjBAxpF_AmIOryvm98-S1ApsrBp0VtCpd0_ufqYeutRq4qKc1iG9TMo5dsEuBa3OU-J2w-k3SWWNy_EXFkospwoEHYu7DyuxORBknWfZ6nUtTqZgM4wxvOMrXXakU/s320/091216.jpg)
- verset fra Fil 4:4 var et av de mest siterte i ungdomsflokken jeg var en del av. Vi var glade for alt vi opplevde med Herren og frydet oss når vi fant nye metoder for å spre budskapet - visst var det mye glede! Men gledet vi oss i Herren? Og om så var, hvordan gjør jeg det i dag?
Jeg har tidligere skrevet om at ”i” er et veldig viktig ord for Paulus. At Guds plan er å sammenfatte alt i Kristus Jesus er et hovedfokus for ham (jfr. Efeserbrevet). Der er det ”ingen fordømmelse” (Rom 8:1) og da er det naturlig at den sanne og ekte gleden er i ham og ingen andre steder.
Jeg tviler på at jeg hadde det teologiske på plass på dette området for 35-40 år siden, men opplevelsen av ekte glede var reell. Jeg vet fremdeles ikke om jeg fullt ut fatter mysteriet ”i Kristus” – men det er likevel fortsatt der jeg trives best og gleder meg. Så når jeg leser påminnelsen, er det ikke vanskelig å respondere med et ”Amen”!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar