Den indre kilde

Jeg er så glad for mennesker jeg har møtt som – kanskje uten å vite det – har en indre kilde som forfrisker dem de kommer i kontakt med. Et slikt menneske møtte jeg i går. Jeg tror jeg har oppdaget kildens hemmelighet – eller mysterium. Egentlig liker jeg bedre ”mysterium”, men bibeloversettere velger vanligvis ordet ”hemmelighet” når de oversetter det greske ”mysterion”. Mysterium er noe som ikke kan forklares, men som oppleves som en realitet, og slik er det med den indre kilde. Når jeg da hevder at jeg har ”oppdaget” kildens mysterium er det ikke et vitnesbyrd om å ”forstå”, men om at jeg vet hva som er kildens kilde:

Jesus stod fram og ropte: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.»
(Dagens bibelord: Joh 7,32–38)
Hvordan det skjer, vet jeg ikke, men jeg vet hvor de menneskene jeg refererer til har vært. Jeg ønsker at jeg kan komme så langt at jeg kan synge og danse med ”Korah-sangerne” og si: «Alle mine kilder er i deg.»
Salme 87:7