Sitat: William Booth.
Jeg ser William Booth for meg i automobilen med horder av mennesker som trenger seg fram for å se på det vidunderlige framkomstmiddelet. Sensasjonen skapte en forsamling, og en forsamling kunne nås med Guds ord. Booth skapte også sensasjon når han ville forandre sosial urett og kjempe mot f.eks. barneprostitusjon. Han fant den hårfine balansen mellom sitt brennende engasjement for en sak og de politiske virkemidler som best tjente saken.
Ikke alle medarbeiderne klarte det like godt. I sin bok ”The House of my Pilgrimage” forteller Albert Orsborn hvordan Booth måtte løse hans far fra hans ordre som den første leder av Frelsesarmeens arbeid i Norge. Årsaken var hans engasjement for kjempende minoriteter som gjorde at han tok nordmennenes side i kampen for unionsoppløsning. Om denne beordringen skriver Orsborn: ”Dette var et dødelig slag for en følsom og dyktig mann. Han kom seg aldri og sytten år senere trakk han seg som offiser” (ibid. s. 5 – min oversettelse)
At det ikke er lett å finne balansen mellom et brennende engasjement og ”korrekte” politiske virkemidler, er Børre Knudsen et eksempel på. Reaksjonene etter hans besøk har vært mange, og jeg tar det hele og fulle ansvar for at han i april ble invitert til Templet. Disse linjene er ikke ment som et forsvarsskriv, men et slikt besøk setter spor. Innerst inne føler jeg at jeg burde ha vist et engasjement for det ufødte liv, men når det er så vanskelig å finne ”de korrekte politiske virkemidler”, lar jeg heller være ”å skape sensasjon”. Da rammer den engasjerte meg. For å kunne leve behagelig i mitt eget selskap, har jeg forsøkt å tone ned engasjementet. En massiv opinion sier at jeg gjør rett og at Børre er ensporet, og imens....
Blir det slik også med andre ting jeg brenner for?
Som en sa etter møtet: ”Han fikk meg i hvert fall til å tenke: Å, om jeg kunne ha et tilsvarende engasjement for sjelers frelse!” Dersom mange nok engasjerer seg, er det ”stuerent” (jfr. fotball).
Må Gud gi oss visdom til å skape sensasjon som leder til at vi når de målene vi har for vårt arbeid selv om vi som enkeltpersoner eller organisasjon skulle miste status som stuerene.
Publisert i Tempelnytt nr. 5 - 2001
Link til video fra WB’s motorcade
Jeg ser William Booth for meg i automobilen med horder av mennesker som trenger seg fram for å se på det vidunderlige framkomstmiddelet. Sensasjonen skapte en forsamling, og en forsamling kunne nås med Guds ord. Booth skapte også sensasjon når han ville forandre sosial urett og kjempe mot f.eks. barneprostitusjon. Han fant den hårfine balansen mellom sitt brennende engasjement for en sak og de politiske virkemidler som best tjente saken.
Ikke alle medarbeiderne klarte det like godt. I sin bok ”The House of my Pilgrimage” forteller Albert Orsborn hvordan Booth måtte løse hans far fra hans ordre som den første leder av Frelsesarmeens arbeid i Norge. Årsaken var hans engasjement for kjempende minoriteter som gjorde at han tok nordmennenes side i kampen for unionsoppløsning. Om denne beordringen skriver Orsborn: ”Dette var et dødelig slag for en følsom og dyktig mann. Han kom seg aldri og sytten år senere trakk han seg som offiser” (ibid. s. 5 – min oversettelse)
At det ikke er lett å finne balansen mellom et brennende engasjement og ”korrekte” politiske virkemidler, er Børre Knudsen et eksempel på. Reaksjonene etter hans besøk har vært mange, og jeg tar det hele og fulle ansvar for at han i april ble invitert til Templet. Disse linjene er ikke ment som et forsvarsskriv, men et slikt besøk setter spor. Innerst inne føler jeg at jeg burde ha vist et engasjement for det ufødte liv, men når det er så vanskelig å finne ”de korrekte politiske virkemidler”, lar jeg heller være ”å skape sensasjon”. Da rammer den engasjerte meg. For å kunne leve behagelig i mitt eget selskap, har jeg forsøkt å tone ned engasjementet. En massiv opinion sier at jeg gjør rett og at Børre er ensporet, og imens....
Blir det slik også med andre ting jeg brenner for?
Som en sa etter møtet: ”Han fikk meg i hvert fall til å tenke: Å, om jeg kunne ha et tilsvarende engasjement for sjelers frelse!” Dersom mange nok engasjerer seg, er det ”stuerent” (jfr. fotball).
Må Gud gi oss visdom til å skape sensasjon som leder til at vi når de målene vi har for vårt arbeid selv om vi som enkeltpersoner eller organisasjon skulle miste status som stuerene.
Publisert i Tempelnytt nr. 5 - 2001
Link til video fra WB’s motorcade
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar