Bilde og kontraster

Jeg tar opp tråden fra i går:

Et bilde hvor kontrastene er dårlige blir ofte ullent og utydelig. Guds plan var at mennesket skulle bære hans bilde.

Fallet gjorde bildet utydelig. Når et menneske begår store forbrytelser mot menneskeheten er det naturlig at det stilles spørsmål om Gud er god. Hvordan kan Gud igjen gjøre bildet av seg selv tydelig?

Svaret finnes i Hebreerbrevets innledning:

Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord.
Hebr 1:3a

Bildet av Gud blir fort ’ullent’ dersom jeg utelukkende forholder meg til en rekke tekster i Det gamle testamentet eller iakttar handlinger foretatt av representanter for det fremste av hans skaperverk. Kontrasten av Gudsbildet kommer først klart fram når jeg blir kjent med Jesus.
Det er interessant å merke hvor nær Hebreerbrevet ligger Johannesevangeliet i sin tolkning av Jesus i prologen. Den enkle setning som jeg tar med inn i denne dagen har tre sentrale fokus som også finnes i evangeliet:

* Sønnen herliggjør Far (og vis a versa)
* Sønnen åpenbarer hvem Far er (til og med hans navn)
* Sønnen er Ordet*

Dagens ’manna’:
Gud, gjør det slik at bildet av din herlighet og ditt vesen blir tydeligere der hvor jeg går i dag!

__________________________________________________
* NB Johannes bruker "logos" om ordet mens Hebreerbrevet bruker "Rhema"