En irritert Herre?

Det har nok hendt at mine barn har irritert meg. Jeg kan til og med huske at jeg har vært sint. (Mine barn har også vært tenåringer!) Men irritasjon og sinne har aldri vært en trussel mot min kjærlighet til dem. Kanskje det er derfor jeg ikke finner utsagn om en harm Gud som en trussel mot bilde av en kjærlig Far? … og harmen går over:

Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre.
Du har vært harm på meg.
Men harmen tok slutt, og du trøstet meg.
Se, Gud er min frelse,
jeg er trygg og frykter ikke.
Jes 12:1

I min opplevelse av Gud finner jeg en Far med stor tålmodighet. Han tåler at jeg klager og blir fylt av selvmedlidenhet, men når jeg begynner å bli irritert over at jeg blir hengende i et slikt mønster – tenker jeg at han også blir irritert. Da er det godt å få hjelp til å heve blikket. Da tar ”harmen slutt” og jeg finner trøst og gleden vender igjen tilbake!