Hva fyller jeg forgården med?

Jeg beveger meg nå inn på et område hvor jeg er bekymret for å ”legge stein til byrden”.

Ofte kan fokus på hellighet føre til at mennesker opplever tilkortkommenhet og økt skyldfølelse i stedet for frigjøring fra synd og frihet i Den hellige ånd. Faren er at hellighetsforkynnelse blir lovforkynnelse ¹, men skal en slik frykt hindre oss i å snakke om det som er vanskelig?

Det er på mange måter lettere å snakke om mental og åndelig tilstand, enn den fysiske tilstand. Men forgården/kroppen er en del av det tempel Gud har gitt meg å forvalte.

Mange mennesker sliter med kroppen sin, men om vi ser bort fra faktorer som vi ikke rår med, som f. eks. forgjengelighet ², arvelig disposisjon for overvekt, sykdom osv, er det hevet over tvil at Gud har gitt meg et forvalteransvar for det jeg faktisk kan gjøre noe med ³.
Tør jeg å slippe Den hellige ånd til når jeg f. eks. tenker diett ⁴ eller fysisk trening ⁵?

Samuel Logan Brengle var opptatt av dette og jeg har mer enn en gang hatt moro av å sitere:

”Mosjon er også meget nødvendig for helsen. En frelsesoffiser som går på husbesøk det foreskrevne antall timer, selger Krigsropet og holder friluftsmøter, behøver ikke særlig meget mosjon utover dette, og han trekker skuldrene tilbake og ånder dypt. Men liksom en kjede ikke er sterkere enn sitt svakeste ledd, så er menneskekroppen ikke sterkere enn sitt svakeste punkt. Og det er derfor nyttig med litt alminnelig, systematisk gymnastikk for å holde kroppens organer sunne og sterke.” ⁶

Hovedspørsmålet er hvem som bestemmer over ”templet” mitt. Dersom jeg ikke passer på kroppen min, vil den ”bestemme” over meg. Dette er også et viktig anliggende i fasten: Jeg signaliserer til meg selv, til Gud og til ”makter og myndigheter” hvem som bestemmer. Jeg ønsker at det skal være han som bor i det aller helligste.

¹"Alt som avslører oss og viser oss hvordan vi står i forhold til Gud og alt som krever hellighet av oss, er loven. Det gjelder også den såkalte helliggjørelsesforkynnelse som bare går ut på å kreve hellighet av de kristne. Uansett hvilke navn en gir det, er alt som krever hellighet og stiller oss ansikt til ansikt med Gud, lovens ord." Øivind Andersen: "Romerbrevet" 1972 s. 45
² Jfr Paulus om det “jordiske telt” – 2 Kor 5:1-5
³ Jfr Ansvaret for ”templet” - 1 Kor 3:16-17
⁴ Jfr Daniel hos Nebukadnesar – Dan 1:12
⁵ Jfr Råd til Timoteus – 1 Tim 4:8
⁶ S. L. Brengle: ”Sjelevinnerens hemmelighet”, Salvata forlag s. 57

Jeg jogger igjen

Etter flere års pause har jeg begynt å jogge igjen. Trim er godt for helsa, men når kroppen ikke har fungert så bra, har det vært lite fristende å trimme. Dermed havnet jeg i en ”ond sirkel”. Selv om det er langt igjen til å kunne bekjenne at jeg er i brukbar ”løpeform”, merker jeg at kroppen har godt av å bli presset litt. Og selv om det kan være tøft mens det står på, fører endorfinene som treningen utløser til velvære.

For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp
1 Kor 12:12–20

...skriver Paulus. Det står i sammenheng med undervisning om nådegavene, men det brukes som et generelt bilde på at de troende er Jesu kropp. Jeg må innrømme at det er ikke alltid at denne kroppen fungerer så godt. Da er det lite fristende å trimme. Samtidig er dette den eneste måten å komme i form på.

I Frelsesarmeens barndom i England ble soldatene kalt sammen til ”knee-drill” – ”knebøy-øvelse”. Det var intense bønnemøter. God trim for Jesu kropp. Jeg er overbevist om at det frigjorde mye av ”happy hormone” – og slikt tiltrakk nye mennesker. Kanskje på tide at vi begynner å trimme Jesu kropp igjen?