Hva fyller jeg ”det aller helligste” med?

Spørsmålet kan virke lite relevant, men jeg tar det med av to grunner. I innlegget ”Mitt ’aller helligste’” for ei uke siden skrev jeg:
”I det øyeblikket jeg tok imot frelsens under, tok Den hellige ånd bolig i ”mitt” aller helligste.”

For det første:
Den hellige ånd forlater meg ikke med mindre jeg ber ham gå. Jeg kan såre ham(1), men han forlater meg ikke. Han er Jesu ånd, og Jesus har lovet å være med meg alle dager inntil verdens ende (2). I det aller helligste er det bare rom for én. Et kor jeg lærte som gutt sier det helt genialt:

Når fristeren kommer og banker på mitt hjerte
og spør om han får komme inn
Da svarer jeg ”nei, det får du ikke,
for Jesus er alt kommet inn!”

…og da er jeg inne på den andre grunnen til dagens blogg:

Noen kristne frykter for at de kan bli ”besatte”. Jeg tror at kristne kan påvirkes av demoner både i kropp og sjel, men jeg tror ikke at en gjenfødt kristen kan bli besatt i sin ånd. Den hellig ånd fyller allerede det rommet.

Jesus berører tematikken når han underviser om onde ånder. Han sier at en ond ånd som er drevet ut av et menneske farer hvileløst omkring og beslutter: 'Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot.' Så kommer det som for meg blir en liten ”nøkkel”: Når den kommer dit, finner den huset ledig, feid og pyntet. Det er nettopp at det står ledig som gjør at den onde igjen kan ta det i besittelse. Frelsens under er at gjenfødelsen ved Den hellige ånd gjør at "huset" blir opptatt.(3)

Svaret på dagens spørsmål er dagens 'manna' og veldig enkelt: 

Jeg kan ikke fylle det aller helligste med noe fordi det allerede er fullt.

PS - I dag er selve grunnleggingsdagen for Frelsesarmeen - og Boundless fortsetter.
-----------------------------------
1 Ef 4:30
2 Matt 28:20
3 Matt 12:43-45

Galskap?

Det er lett å avfeie det vi ikke forstår som en form for galskap. Jeg har vært i sammenheng der Den hellige ånds nærvær har ført til sterke fysiske manifestasjoner. Noen opplever dette som så sært at de stempler det som galskap. Selv om slike manifestasjoner også er en del av min personlige erfaring, forstår jeg reaksjonene. Det som skjer må forklares.

Folket oppfattet Jesu utsagn om at noen ville drepe ham som ”absurd” og de reagerte med å konkludere med at han var gal:

«Du har en ond ånd i deg», svarte folket, «hvem vil vel drepe deg?»
Joh 7:20

Dette verset er vanskelig, men det er interessant at Johannes begynner avsnittet med å si at ”jødene” undret seg, mens han her bruker begrepet ”folket”. Det var ”jødene” som hadde snakket om drepe ham, mens det er folket som mener at Jesus har en ond ånd i seg – sannsynligvis i meningen "han taler over seg, ergo er han  ”gal”". 

Nå besto ”folket” også primært av jøder, men det kan synes som om Johannes med begrepet ”jødene” sikter til den ortodokse elite og ikke til ”allmuen”. Også jødene mente at Jesus hadde en ond ånd – men det var i betydningen at han var besatt av den onde (jfr Joh 8:48,49 & 52). Dette kommer jeg tilbake til når disse versene skal under lupen. Det virker som om det var utenkelig for allmuen at noen skulle ønske å ta livet av Jesus. Kanskje det var strategi at Jesus henvendte seg til folket?

Dagens ’manna’:

Det jeg ikke forstår må prøves på frukten og ikke avfeies som galskap

---------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes