Én Ånd

Etter en lang pause, er jeg nå tilbake med min ukentlige blogg, og jeg fortsetter med betraktninger om å vandre 'verdig det kall vi har mottatt' som én kropp. 

Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kaltEf 4:3-4

Det forrige innlegget ble postet den siste dagen i juni. I tiden siden da har mange ting skjedd i livet mitt. Under hjemlandsferien vår hadde jeg anledning til å tilbringe mye tid sammen med familien min og i særdeleshet pappa før det behaget Gud å ‘forfremme ham til herligheten’. Det kjentes også godt at jeg fikk anledning til å forrette i bisettelsen hans og feire livet hans før Magna og jeg reiste tilbake til tjenesten vår i Øst-Europa.

Min far var ikke bare pappaen min, han var en offiser-kollega, en kjær bror i Kristus, og en forbønnskjempe jeg kunne stole på i vanskelige stunder. Vi kunne også glede oss sammen når vi så Guds inngripen i våre egne liv så vel som i andre menneskers liv og situasjoner vi møtte i de tjenestene vi sto i. Vi var av den samme Ånd og ene Ånd. Selv da han kjempet sine siste kamper på dødsleie opplevde jeg bekreftelsen Paulus beskrev på denne måten:

Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
Rom 8:16

Jeg er så takknemlig til Gud at en slik relasjon ikke er forbeholdt dem som deler både fysiske og åndelige familiebånd, den oppstår mellom alle gjenfødte troende. Noen ganger er det ikke nødvendig å si noe, vi bare vet at vi er av den ene og samme Ånd - vi er Jesu kropp.

Dagens 'manna':

Sammen i én Ånd, kan vi gjøre Jesus kjent for hele verden.